Min multinasjonalitet

Det siste året jeg har vært i Brasil har mange spurt meg hvor jeg er fra. Jeg forstår egentlig det, det strengt tatt ikke an å se på meg å si: Han er norsk. Men det finnes dem som ikke nøye seg med å spørre, de må gjette i samme slengen. Slik blir det mye rart av. Her er de jeg husker best:

- Er du tysk?

Vel, dette kan jo være fornuftig. Når brasilianere hører Marie og meg snakke, kan de tolke lydene dithen at vi er tyske.

- Er du fra Argentina?

Jeg visste ikke at jeg hadde argentinsk portugisiskaksent. For å være helt ærlig er dette intet annet enn en grov fornærmelse. Jeg har nemlig bodd lenge nok i Brasil til å lære meg å mislike argentinere. Jeg kan bli irritabel av å ha mange spansktalende mennesker rundt meg på stranden og under fotball-vm hadde jeg et svært usunt hat mot Argentina da de spilte kamper.

- Er du fra São Paulo?

Fine. Dette spiller på min forfengelighet. Så sant personen som spurte(tror dette skjedde i Rio) mente at jeg kommer fra byen São Paulo betyr det at jeg snakker bra portugisisk. Faren er selvsagt at de mente indre São Paulo, hvor de har den fæleste dialekten jeg vet om.

- Er du amerikansk?

Nei. Nei. Nei. Jeg har møtte mange nok amerikanere i Brasil til å vite at dette er en grov fornærmelse. Fyren som spurte studerer jounalistikk og heier på Santos fra delstaten São Paulo. Nå kaller jeg ham bare gremista(lag fra sør). In your face!

- Er du fra Hawaii?

Dette ble jeg spurt om da jeg stod i køen(laaaaaang) på supermarkedet. En blaudfeide brasilianer som sneik i køen og hadde bodd i USA spurte meg om dette. Jeg har ingen problemer det å være fra Hawaii, jeg som kan surfe og alt(jeg ser opp til høyre nå).....